Utgangspunktet i alle saker hvor det offentlige gjør inngrep ovenfor private er at inngrep aldri skal være mer inngripende enn nødvendig. En omsorgsovertakelse av noens barn er kanskje det mest alvorlige inngrepet det offentlige kan foreta seg ovenfor private borgere. Listen for å foreta en omsorgsovertakelse skal derfor ligge høyt. Dersom barnevernet kan behjelpe at barnet får tilfredsstillende omsorg ved at barnevernet setter inn hjelpetiltak, så skal dette gjøres.

I noen tilfeller mener barnevernet at det ikke vil være tilstrekkelig eller mulig med hjelpetiltak, og vil derfor fremme sak om omsorgsovertakelse. Dette innebærer at barnevernet mener at det vil være best for barnet å flytte ut av hjemmet og i stedet bo i et fosterhjem eller institusjon.

De typiske tilfellene vil være at barnevernet mener at det er alvorlige mangler ved barnets daglige omsorg (typisk hygiene, mat, klær osv. ”fysisk omsorg”) eller at det er alvorlige mangler i forhold til den kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling (”psykisk omsorg”). Se barnevernloven § 4-12.

Det vil som oftest være en bakenforliggende årsak til at det er alvorlige mangler ved den fysiske eller psykiske omsorgen, typisk rusproblemer, psykiatri, vold og overgrep eller at det er alvorlige konflikter mellom foreldrene på en slik måte at barnet blir eksponert for dette. Alvorlige mangler i fysisk eller psykisk omsorg kan selvsagt også forekomme uten at foreldrene misbruker rus, har psykiske utfordringer eller utsetter/eksponerer barnet for vold.

Når det for den psykiske omsorgen kreves alvorlige mangler i forhold til hva barnet trenger etter alder og utvikling betyr dette at vurderingen for hva som er en alvorlig mangel vil være ulik for et lite barn og for et større barn. Noen barn kan også ha særskilte behov, slik at foreldrene kan ha en tilstrekkelig omsorgsevne for ett av sine barn, mens det kan vurderes å foreligge alvorlige mangler den omsorgen broren/søsteren trenger.

Det er barnevernet som fremmer en sak om omsorgsovertakelse, men barnevernet kan ikke selv beslutte en omsorgsovertakelse. Hvorvidt barnet skal bo utenfor hjemmet må derfor avgjøres av fylkesnemnda. Foreldrene vil her gis anledning til å forklare seg og både foreldrene og barnevernet kan føre vitner. Når fylkesnemnda avsier et vedtak om omsorgsovertakelse får dette virkning med en gang, selv om man ”anker” avgjørelsen til tingretten.

Barnevernet plikter å undersøke om noen i din familie kan påta seg rollen som fosterhjem for barnet. Det er imidlertid ikke alltid at barnevernet undersøker dette godt nok. Det er derfor viktig at du samtidig som du skal kjempe mot en omsorgsovertakelse også selv undersøker om noen i ditt familienettverk vil kunne gi barnet god nok omsorg.

Dersom barnevernet har varslet at de vil fremme sak om omsorgsovertakelse av barnet ditt er det viktig at du kontakter advokat slik at du kan få veiledning og hjelp i forhold til hva du skal foreta deg videre.

Vi har svært lang erfaring med saker om omsorgsovertakelse og vil bistå deg i en slik sak.