Den første kontakten med barnevernet vil normalt oppstå ved at barnevernet mottar en bekymringsmelding.

I utgangspunktet kan alle som av en eller annen grunn er bekymret for ditt barn sende en bekymringsmelding til barnevernet. Slike meldinger kan også inngis anonymt.

Som oftest vil bekymringsmeldinger inngis av noen som har mye kontakt/kjennskap til barnet, skole, barnehage, helsesøster og helsepersonell, familie, naboer osv.

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding er barnevernet pliktige til å ta en slik melding seriøst og undersøke forholdene det meldes bekymring rundt. Dersom det ikke fremstår som åpenbart at meldingen ikke medfører riktighet eller det ikke er grunn for bekymring vil barnevernet starte en undersøkelsessak etter barnevernloven § 4-3.

Når barneverntjenesten oppretter en undersøkelsessak vil barnevernet kontakte den som har den daglige omsorgen for barnet og gjennomgå meldingen. Barnevernet vil samtidig be om samtykke til å innhente uttalelser og dokumenter fra de som kjenner barnet (skole, barnehage, helsestasjon, lege osv). Dersom man ikke gir samtykke til slik innhenting vil barnevernet allikevel kunne ha hjemmel for innhenting av slik dokumentasjon dersom det er grunn for bekymring rundt barnet, jfr. barnevernloven § 6-4.

Barnevernet vil i en undersøkelsessak vurdere den dokumentasjonen de mottar samt gjennomføre samtaler med barnet og andre i sfæren rundt barnet. Ofte gjennomføres det også hjemmebesøk for å se på barnets omsorgssituasjon, jfr. barnevernloven § 4-3. Barnevernet kan også engasjere en sakkyndig til å foreta en utredning rundt barnets omsorgsbehov og omsorgssituasjon.

En undersøkelsessak skal normalt ikke ta lengre tid enn 3 måneder, men denne fristen kan forlenges.

En undersøkelsessak vil alltid få et av følgende 3 utfall

• Saken henlegges
• Barnevernet finner at det er mangler ved omsorgen som kan avhjelpes ved hjelpetiltak
• Barnevernet fremmer sak om omsorgsovertakelse

Hjelpetiltak omfatter ulike tiltak barnevernet kan igangsette for å avhjelpe eventuelle mangler i forhold til barnets behov. Typiske hjelpetiltak kan være råd og veiledning, barnehageplass, støttekontakt, besøks/avlastningshjem osv. Hjelpetiltakene er frivillige og kan ikke igangsettes uten samtykke fra den/de som har den daglige omsorgen for barnet.

Dersom foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak og barnevernet vurderer at det uten hjelpetiltak vil være alvorlige mangler i barnets omsorgssituasjon vil barnevernet fremme sak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12.

Det er i utgangspunktet ingen tidsbegrensing på hvor lenge et hjelpetiltak skal vare, det essensielle vil være at hjelpetiltak skal avhjelpe eventuelle mangler i omsorgssituasjonen. Men dersom hjelpetiltak over tid ikke fører til bedring av omsorgsforholdene vil barnevernet i stedet kunne fremme sak om omsorgsovertakelse.

Dersom det er innsendt en bekymringsmelding om forholdene hos deg eller barnevernet undersøker den omsorgen du gir barnet ditt kan du kontakte oss for bistand.